Lille norske leksikon er et gratis digitalt oppslagsverk der fagkunnskap er omskrevet til enklere språk for barn og unge. Leksikonet ble lansert 12. september 2022 og hadde over 2,5 millioner lesninger etter bare ett år. Denne guiden forklarer hva LNL er, hvordan det skiller seg fra Store norske leksikon og Wikipedia, og hvorfor prosjektet er blitt omtalt som den største norske satsingen på sakprosa for barn noensinne.
Sist kontrollert: 2026-05-26
최저가와 숙박객 리뷰를 비교하세요. 무료 취소 가능한 옵션이 많습니다.요금 보기
항공권 + 호텔을 묶어 특가와 혜택을 한곳에서 비교하세요.요금 보기이 링크에는 제휴 광고가 포함되어 있습니다. 가격과 예약 가능 여부는 대상 사이트에서 변경될 수 있습니다.
Navn: Lille norske leksikon (LNL) · Type: Gratis digitalt oppslagsverk med enkel tekst · Utgiver: Store norske leksikon (SNL) · Målgruppe: Barn, unge og alle som vil ha korte, klare svar
Slik har vi researchet denne artikkelen
Sist sjekket: januar 2025.
Kilder gjennomgått: offisiell nettside for Lille norske leksikon (lille.snl.no), Bufdir, Sparebankstiftelsen DNB, UiT Norges arktiske universitet, Riksmålsforbundet, Bok og Bibliotek, Khrono.
Vi har ikke gjennomført brukertest, intervju med redaksjonen eller uavhengig faktasjekk ut over offentlige kilder.
Lille norske leksikon på ett blikk
- Den største satsinga på sakprosa for barn i Noreg nokosinne (Bufdir)
- Over 2,5 millioner lesninger etter første driftsår (Bok og Bibliotek)
- Artiklene er enklere versjoner av artiklene i Store norske leksikon (Riksmålsforbundet)
- Prosjektet er gratis og åpent på lille.snl.no (Bufdir)
| Egenskaper | Detaljer |
|---|---|
| Navn | Lille norske leksikon (LNL) |
| Type | Gratis digitalt oppslagsverk med enkel tekst |
| Utgiver | Store norske leksikon (SNL) |
| Målgruppe | Barn, unge og alle som vil ha korte, klare svar |
| Lanseringsdato | 12. september 2022 |
| Artikkelantall | Over 3 400 artikler (per 2023) |
| Finansiering | Sparebankstiftelsen DNB, Fritt Ord, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening |
Hva er det lille norske leksikon?
Lille norske leksikon er et gratis digitalt oppslagsverk der artiklene er skrevet i et enkelt språk tilpasset barn og unge. Prosjektet ble lansert 12. september 2022 og har som mål å gi alle tilgang til kvalitetssikret kunnskap uavhengig av leseerfaring eller alder.
Hvem har laget LNL?
Lille norske leksikon utgis av den ideelle foreningen Store norske leksikon, som eies av norske universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner. Artiklene er kvalitetssikret av de samme fagfolkene som skriver i Store norske leksikon, og de fleste kvalitetssikrerne oppgis å være forskere ved norske universiteter. Prosjektet er finansiert som et fireårig prosjekt med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB (3 750 000 kroner), Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Hvem er målgruppen?
Målgruppen er særlig 11-åringer, men også yngre og eldre elever, lesere med dysleksi eller andre lesevansker, nybegynnere i norsk og andre som trenger enklere tekst. Bufdir omtaler leksikonet som brukartesta og som en satsing for universell utforming. Artiklene skal være inntil 2500 tegn lange og fortelle det aller viktigste på en kort og klar måte.
Hva er forskjellen på Lille og Store norske leksikon?
Den grunnleggende forskjellen er språknivå og målgruppe. Artiklene i Lille norske leksikon er enklere versjoner av artiklene i Store norske leksikon, tilpasset mellomtrinnet og lesere som trenger kortere, mer direkte tekster.
Hvordan er artiklene forkortet?
Hver artikkel i LNL er en forkortet versjon av en lengre artikkel i Store norske leksikon, og de to versjonene er lenket sammen slik at leseren enkelt kan gå videre til den fulle versjonen hvis ønskelig. Artikkelteksten skal være inntil 2500 tegn lang ifølge UiT. Temaene omfatter dyr, planter, historie, spill, kroppen, land i verden, psykisk helse, juss, politikk, kunst, litteratur og religion.
Hvilket språknivå?
Språket er bevisst forenklet for å passe barn og unge, men innholdet er likevel faglig korrekt fordi det er basert på de samme kildene som Store norske leksikon. Riksmålsforbundet fremhever at artiklene er tilpasset mellomtrinnet, noe som betyr at de er skrevet for elever på 5. til 7. trinn.
Lille norske leksikon sammenlignet med andre oppslagsverk
| Kriterium | Lille norske leksikon | Store norske leksikon | Wikipedia |
|---|---|---|---|
| Målgruppe | Barn, unge, alle som trenger enkel tekst | Alle voksne og eldre ungdommer | Alle |
| Språknivå | Enkelt, tilpasset 11-åringer | Faglig, akademisk | Varierende |
| Kvalitetssikring | Fagfolk + elevtesting | Fagfellevurdert | Redigert av frivillige |
| Pris | Gratis | Gratis | Gratis |
| Eier | Ideell forening (universiteter) | Ideell forening (universiteter) | Wikimedia Foundation |
Er Lille norske leksikon troverdig?
Ja, LNL har flere mekanismer som sikrer troverdighet. Artiklene er kvalitetssikret av eksperter som skriver i Store norske leksikon, og de fleste kvalitetssikrerne oppgis å være forskere ved norske universiteter. I tillegg har over 1500 elever fra hele Norge lest og sjekket at artiklene er forståelige og lærerike.
Hvem skriver artiklene?
Artiklene skrives av fagfolk og redigeres deretter av kvalitetssikrere med ekspertise innenfor det aktuelle fagområdet. Dette er den samme modellen som brukes i Store norske leksikon, som er anerkjent som en troverdig kunnskapskilde i norsk akademia.
Hvordan kvalitetssikres innholdet?
Kvalitetssikringen skjer på flere nivåer: Først skrives artikkelen av en fagperson, deretter sjekkes den av en ekspert, og til slutt leses den av barn som tester at språket er forståelig. Bufdir omtaler leksikonet som brukartesta og som en satsing for universell utforming.
Kan man bruke SNL som kilde?
Både Store norske leksikon og Lille norske leksikon kan brukes som kilder, men det avhenger av konteksten. Store norske leksikon er skrevet av fagfolk og er anerkjent som en troverdig ressurs i norsk akademia. Artiklene i Lille norske leksikon er basert på de samme kildene, men er forkortet og forenklet.
Er SNL anerkjent i akademia?
Store norske leksikon er en ideell forening eid av norske universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner. Innholdet produseres av fagfolk og kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering, noe som gjør det til en akseptabel kilde i mange akademiske sammenhenger. Bufdir presenterer leksikonet som et verktøy for å kunne drive kildekritikk.
Hva er best for skolearbeid?
For yngre elever er LNL et godt utgangspunkt for research og kildekritikk. For eldre elever og studenter kan LNL være nyttig som en første introduksjon til et tema, men den fulle versjonen i Store norske leksikon vil ofte gi mer dybde. Begge versjonene er gratis tilgjengelige på nett.
Viktige milepæler
Fordeler og ulemper
Fordeler
- Gratis og åpent tilgjengelig for alle
- Kvalitetssikret av fagfolk ved norske universiteter
- Språket er tilpasset barn og unge
- Lenket til den fulle versjonen i Store norske leksikon
- Testet av over 1500 elever
- Brukartesta med fokus på universell utforming
Ulemper
- Artiklene er forkortet – nyanser og detaljer kan være utelatt
- Ingen egne kildelister per artikkel
- Begrenset til norsk språk
- Målgruppen er primært barn – mindre egnet for eldre ungdom og voksne
Relatert lesning: Hvor lenge lever en flue? · Livet er Herlig
Store norske leksikon henvender seg til voksne, mens Lille norske leksikon er skreddersydd for barn.
Ofte stilte spørsmål
Kan man laste ned SNL?
Nei, verken Lille norske leksikon eller Store norske leksikon tilbyr nedlasting som app eller e-bok. Begge er tilgjengelige gratis på nett via lille.snl.no og snl.no.
Hvordan er LNL finansiert?
Lille norske leksikon ble finansiert som et fireårig prosjekt med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB (3 750 000 kroner), Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Hvem skriver artiklene i LNL?
Artiklene skrives av fagfolk og kvalitetssikres av eksperter som også skriver i Store norske leksikon. De fleste kvalitetssikrerne oppgis å være forskere ved norske universiteter.
Er LNL tilgjengelig for alle?
Ja, leksikonet er gratis og åpent tilgjengelig på lille.snl.no. Bufdir omtaler det som en satsing for universell utforming, noe som betyr at det er utformet for å være tilgjengelig for alle, også personer med lesevansker.
Hva er målgruppen for LNL?
Målgruppen er særlig 11-åringer, men også yngre og eldre elever, lesere med dysleksi eller andre lesevansker, nybegynnere i norsk og andre som trenger enklere tekst.
Hvordan skiller LNL seg fra SNL?
Hovedforskjellen er språknivå og målgruppe. LNL-artiklene er forkortede versjoner tilpasset barn og unge, mens Store norske leksikon er mer detaljert og rettet mot voksne. De to versjonene er lenket sammen slik at leseren enkelt kan gå videre til den fulle versjonen.
Kilder
- UiT Norges arktiske universitet – lanseringsdato, artikkelantall, tilgjengelighet
- Bufdir – eierskap, universell utforming, gratis tilgjengelighet
- Riksmålsforbundet – målgruppe, temaer, omfang, kvalitetssikring
- Bok og Bibliotek – lesetall, elevsjekkere, artikkelutvikling
- Sparebankstiftelsen DNB – finansiering, tildelingsbeløp
- Khrono – bakgrunn, behovet for prosjektet