Johannes Paul II: Pavetid, attentat og rekorder

Pave Johannes Paul II (Karol Józef Wojtyła) satt i over 26 år som den katolske kirkes overhode, overlevde et attentat på Petersplassen i 1981 og ble den første ikke-italienske paven på 455 år. Denne artikkelen gir en faktabasert oversikt over hans pontifikat, rekordene han satte, og de historiske hendelsene som preget hans tid – med utgangspunkt i offisielle kilder fra Vatikanet og uavhengige oppslagsverk.

Sist kontrollert: 2026-06-14

Navn: Johannes Paul II (Karol Józef Wojtyła) ·
Pavetid: 16. oktober 1978 – 2. april 2005 ·
Nasjonalitet: Polsk – første ikke-italienske pave på 455 år ·
Attentat: Overlevde skudd fra Mehmet Ali Ağca i 1981

Hvilken pave har sittet lengst?

Johannes Paul IIs pontifikat varte i 26 år, 5 måneder og 17 dager – fra oktober 1978 til april 2005. Dette gjør ham til den tredje lengstsittende paven i historien, ifølge Wikipedia. Bare to paver har sittet lenger: Pius IX (1846–1878) med 31 år og 7 måneder, og den apostoliske tradisjonen om at apostelen Peter ledet kirken i 25–35 år.

Pius IXs pontifikat er det lengste som er utvetydig dokumentert i moderne tid. Han var pave under avgjørende hendelser som Det første Vatikankonsil og tapet av Kirkestaten i 1870.

Johannes Paul IIs 26 år plasserer ham likevel i en svært eksklusiv gruppe. Til sammenligning satt de fleste paver på 1900-tallet mellom 10 og 20 år. Pius XII (1939–1958) regjerte i 19 år, mens Paul VI (1963–1978) satt i 15 år.

Pavenes regjeringstid – topp tre

• Pius IX (1846–1878): 31 år, 7 måneder – det lengste bekreftede pontifikatet
• Apostelen Peter (tradisjonell datering): ca. 25–35 år, men ikke historisk verifisert
• Johannes Paul II (1978–2005): 26 år, 5 måneder – tredje lengst

Det lengste pavevalget tok 1.000 dager, det korteste tok en time

Conclavet som valgte Johannes Paul II i oktober 1978 varte i bare to dager – fra 14. til 16. oktober. Dette er blant de korteste pavevalgene i moderne historie, ifølge Vatikanets offisielle kronologi på Vatikanets nettsted. Kort tid før, i august 1978, hadde et annet conclave valgt Johannes Paul I på bare én dag.

Historiens lengste conclave strakte seg fra november 1268 til september 1271 – nesten tre år. Kardinalene ble låst inne i Viterbo og hadde begrenset tilgang til mat og vann inntil de ble enige om en pave. Valget falt til slutt på Tedaldo Visconti, som tok navnet Gregor X.

Det korteste conclave i historien varte i én dag – i september 1503 valgte kardinalene Francesco Todeschini Piccolomini til pave Pius III. Også i 1939, 1958 og 1963 ble det holdt conclaver som varte i 2–4 dager.

Conclave-lengde gjennom historien

• Lengste: 1268–1271 (nesten 3 år) – Gregor X
• Korteste: 1503 (én dag) – Pius III
• Johannes Paul IIs valg: 1978 (2 dager)

Hvilken pave ble skutt?

Den 13. mai 1981 klokken 17:17 ble Johannes Paul II skutt på Petersplassen mens han kjørte i åpen jeep under den ukentlige generalaudiensen. Den tyrkiske attentatmannen Mehmet Ali Ağca fyrte av to skudd fra folkemengden, og ett av kulene traff paven i magen og forårsaket alvorlige tarmskader, ifølge en detaljert rapport fra Loughborough University.

Paven ble hastet til Gemelli-sykehuset i Roma, hvor kirurger opererte ham i flere timer. Han overlevde, men attentatet satte dype spor. Senere tolket paven hendelsen i lys av Marias åpenbaringer i Fátima og uttalte at «en hånd skjøt, en annen hånd – Marias hånd – ledet kulen», ifølge OSV News.

I 1983 besøkte Johannes Paul II Ağca i fengselet og tilga ham personlig. Senere ba paven de italienske myndighetene om å benåde attentatmannen, noe som ble innvilget i jubileumsåret 2000. Ağca ble deretter utlevert til Tyrkia.

Attentatet 13. mai 1981

Attentatet fant sted under den generelle audiensen på Petersplassen, ifølge Exaudi Catholic News. Paven kjørte i åpen bil, og Ağca avfyrte skuddene fra en avstand på bare noen få meter. To kvinner i folkemengden ble også truffet, men overlevde.

De medisinske inngrepene på Gemelli-sykehuset varte i over fem timer. Paven fikk fjernet deler av tarmen og gjennomgikk flere blodoverføringer. Nyhetsdekningen fra CBS News i 1981 viser den globale sjokkreaksjonen.

Pave Leo XIV bønn på attentatstedet

I 2026, 45 år etter attentatet, besøkte pave Leo XIV Petersplassen og ba nettopp på stedet der Johannes Paul II ble skutt. Hendelsen ble rapportert av OSV News og understreker attentatets fortsatte betydning for den katolske kirkens selvforståelse.

«En hånd skjøt, en annen hånd – Marias hånd – ledet kulen.»

– Johannes Paul II, om attentatet 13. mai 1981 (OSV News)

Hvor ung var den yngste paven?

Den yngste paven i kirkens historie var Benedikt IX, som ble valgt til pave i en alder av omtrent 20 år – kanskje så ung som 18. Han satt i tre perioder på 1000-tallet: første gang i 1032, deretter i 1045 og igjen i 1047–1048. Kildene er usikre på nøyaktig fødselsår, men de fleste historikere plasserer ham i alderen 18–24 år ved det første pavevalget, ifølge Wikipedia.

Til sammenligning var Johannes Paul II 58 år gammel da han ble valgt i 1978. Den nest yngste paven i moderne tid var Johannes Paul I (1978), som var 65 år ved valget. Gjennomsnittsalderen for paver de siste 200 årene ligger rundt 65–70 år. 요한 바오로 2세의 삶에 대해 더 자세히 알아보려면 마리 폴 벨의 생애를 참조하세요.

Benedikt IXs pontifikat var preget av stor kontrovers, og han ble senere avsatt. Hans unge alder skyldtes i stor grad familiens innflytelse – han tilhørte den mektige grevefamilien Tusculum, som dominerte pavevalgene på den tiden.

Benedikt IX – den yngste paven

• Alder ved valg: Omtrent 20 år (muligens yngre)
• Pavetid: Tre perioder: 1032–1044, april–mai 1045, 1047–1048
• Kontekst: Valgt på grunn av familiens makt, ikke kirkelig embetserfaring

Har det vært en norsk pave?

Det har aldri vært en pave fra Norge. Johannes Paul IIs besøk til Norge i 1989 vekket imidlertid spørsmålet om norsk pavetradisjon, og mange lurte på om Norge noen gang hadde hatt en pave. Svaret er nei. Ingen nordmann har noen gang sittet som pave i den katolske kirken.

Den eneste paven fra Nord-Europa var Hadrian IV (Adrian IV), som regjerte fra 1154 til 1159. Han var engelsk, født i Abbots Langley i Hertfordshire, og het egentlig Nicholas Breakspear. Han var den eneste engelskmannen som har blitt pave.

Norge har hatt flere katolske helgener, blant annet Olav den hellige (995–1030) og Sunniva (1000-tallet), men ingen paver. Den katolske kirken i Norge var underlagt erkebispedømmet Nidaros (Trondheim) frem til reformasjonen i 1537.

Ingen norsk pave har eksistert

Norge har aldri hatt en pave. Hadrian IV var engelsk. Den katolske kirken i Norge var i middelalderen del av den nordiske kirkeprovinsen med erkebiskop i Nidaros.

«Johannes Paul II kom til Norge i 1989 og ble møtt av store folkemengder i Oslo, Trondheim og Tromsø. Det var første gang en pave besøkte landet.»

– Store norske leksikon

Har det vært kvinnelig pave?

Historien om Pave Johanna – en kvinne som angivelig ble pave på 800-tallet – er en legende uten historisk belegg. De fleste seriøse historikere avviser fortellingen som en myte, ifølge Wikipedia. Legenden dukket først opp på 1200-tallet, flere hundre år etter den påståtte hendelsen.

Myten forteller at en kvinne ved navn Johanna forkledde seg som mann, ble prest og til slutt pave i årene 855–858, under navnet Johannes VIII. Historien sier at hun ble avslørt da hun fødte under en prosesjon. Men det finnes ingen samtidige kilder som bekrefter dette, og pavedømmets kronologi for perioden er godt dokumentert – den virkelige paven i 855–858 var Benedikt III.

Legenden har likevel levd videre i populærkulturen og har blitt brukt som et symbol på kvinners ekskludering fra kirkelig makt. Johannes Paul II selv var tydelig i sin lære om at den katolske kirken ikke har myndighet til å ordinere kvinner til prester, en posisjon han bekreftet i det apostoliske skrivet Ordinatio Sacerdotalis (1994).

Myten om Pave Johanna

• Status: Legende, ikke historisk bekreftet
• Første omtale: 1200-tallet, flere hundre år etter påstått hendelse
• Historikerkonsensus: Avvist som fiksjon

Les også: Pope Leo XIV – Er Påstandene om Ny Pave Bekreftet? og Sarons Dal 2025: Kristen festival og events.